WHOs Rammeverk for Vurdering av Digital Helse

Verdens helseorganisasjon (WHO) publiserer en samling veiledning for å vurdere digitale helsetiltak før, under og etter utrulling i nasjonal skala. Den omfatter metodikk for overvåking og evaluering, en standard klassifisering av tiltakstyper og verktøykasser for å bedømme om et digitalt helseprogram er klart for opptrapping, med særlig og konsekvent vekt på likhet, gjennomførbarhet og sikkerhet, i tråd med WHOs mandat om å beskytte befolkningens helse på tvers av land med svært ulik digital infrastruktur og ulikt helsesystem. I motsetning til en enkelt navngitt sjekkliste er dette bedre forstått som en sammenhengende familie av WHO-publikasjoner som organisasjoner som vurderer en nasjonal eller regional utrulling av digital helse vanligvis henter på samlet.

Hvorfor dette er viktig

Et digitalt helsetiltak som presterer godt i en ressurssterk pilotsetting kan svikte, eller aktivt forårsake skade, når det rulles ut nasjonalt på tvers av populasjoner med markant ulikt nivå av tilkobling, digital kompetanse, språk og helsesystemkapasitet. Dette er nettopp gapet WHOs veiledning finnes for å tette, siden WHOs kjernemandat er likhet i befolkningens helse på tvers av svært ujevnt ressursutstyrte medlemsland, ikke interessene til noe enkelt helsesystem eller noen enkelt leverandør. WHOs tilnærming behandler også sikkerhet og gjennomførbarhet som portvaktskriterier, ikke etterpåklokskap som vurderes når et tiltak allerede fungerer: et digitalt helseverktøy må vises ikke å forverre ulikhet eller introdusere ny sikkerhetsrisiko før opptrapping vurderes, ikke bare vises å være effektivt samlet sett. For enhver organisasjon som planlegger en nasjonal eller flernasjonal utrulling av digital helse er det ofte også en praktisk nødvendighet å innrette evalueringen etter WHOs veiledning, siden det er rammeverket som er mest sannsynlig å bli referert til eller krevd av helsedepartementer og multilaterale finansiører.

Hvordan det brukes

WHOs veiledning anvendes på tvers av flere koblede evalueringsaktiviteter,
ikke én enkelt skåret sjekkliste:

Klassifisering          — kategorisering av tiltaket mot WHOs
                          Classification of Digital Health
                          Interventions, for å sikre sammenligning på
                          like vilkår med lignende tiltak andre steder

Utforming av
overvåking og
evaluering              — i tråd med WHOs veiledning for overvåking og
                          evaluering av digitale helsetiltak, som
                          omfatter studiedesign, valg av utfall og
                          datakvalitet

Vurdering av
beredskap for
opptrapping             — vurdering av grunnarbeid, partnerskap,
                          økonomisk bærekraft, teknisk arkitektur og
                          operasjonell kapasitet mot verktøykasser for
                          vurdering av opptrapping i tråd med WHO/ITU

Gjennomgang av
likhet og sikkerhet     — en eksplisitt, portvakts-vurdering av om
                          tiltaket kan forverre ulikheter i tilgang
                          eller utfall, eller introdusere risiko for
                          klinisk sikkerhet eller personvern, før
                          opptrappingen fortsetter

Gjennomarbeidet eksempel

Et helsedepartement planlegger å skalere opp en SMS-påminnelsestjeneste for mødrehelse fra en pilot i én region til nasjonal utrulling. Ved bruk av WHOs veiledning om klassifisering kategoriseres tiltaket tydelig som et klientvendt digitalt helsetiltak for målrettet kommunikasjon, noe som tillater sammenligning med lignende tiltak evaluert andre steder i stedet for å bli vurdert som om det var helt nytt. En plan for overvåking og evaluering bygges i tråd med WHOs veiledning for å følge både rekkevidde og kliniske utfall, ikke bare utfall. En vurdering av beredskap for opptrapping identifiserer at mobilnettets pålitelighet i pilotregionen er betydelig over landsgjennomsnittet, noe som betyr at gjennomgangen av likhet og sikkerhet flagger en vesentlig risiko: nasjonal opptrapping uten først å vurdere mobildekning på landsbygda kan konsentrere nytten i regioner som allerede er bedre tilkoblet og rikere, og dermed utvide snarere enn tette et eksisterende likhetsgap innen mødrehelse. Dette funnet, avdekket spesifikt fordi likhet ble behandlet som et portvaktskriterium og ikke som etterpåklokskap, fører til at departementet faser utrullingen etter nivå av nettdekning i stedet for å skalere opp likt overalt.

Datakilder og forbehold

WHOs veiledningsdokumenter er offentlig publisert og fritt tilgjengelige, men å anvende dem krever lokale data som WHO selv ikke leverer: data om tilkobling og digital kompetanse spesifikke for utrullingslandet eller regionen, lokale data om helsesystemets kapasitet og lokale utfallsdata. Rammeverket gir med andre ord strukturen for vurderingen, ikke selve dataene. Fordi WHOs veiledning er bevisst generell nok til å gjelde på tvers av svært ulike nasjonale kontekster, krever god anvendelse reell lokal ekspertise og lokale data for å unngå en generisk, avkrysningsbasert vurdering som overser landspesifikk risiko; en WHO-tilpasset vurdering gjennomført uten lokale data om helsesystem og likhet vil neppe avdekke de risikoene den faktisk er utformet for å fange.

Fallgruver

• Behandle klassifisering alene som evaluering: å klassifisere en tiltakstype korrekt er et utgangspunkt for sammenligning, ikke i seg selv en vurdering av tiltakets sikkerhet, effektivitet eller beredskap for opptrapping.
• Behandle vurdering av likhet som et siste tillegg i stedet for en portvakt: WHOs tilnærming behandler likhetsrisiko som en grunn til å bremse eller redesigne en utrulling, ikke en fotnote å rapportere etter at opptrappingen allerede har funnet sted; å vurdere den bare retrospektivt undergraver formålet.
• Anvende rammeverket uten lokale kontekstdata: WHOs veiledning er bevisst generell; uten lokale data om tilkobling, kompetanse og helsesystemets kapasitet blir en vurdering mot den en generisk sjekklisteøvelse i stedet for en reell risikovurdering.
• Anta at tilpasning til WHO erstatter en nasjonal regulatorisk eller etisk gjennomgang: WHOs veiledning informerer og strukturerer en vurdering, men erstatter ikke et lands egne påkrevde regulatoriske godkjenningsprosesser, godkjenningsprosesser for databeskyttelse eller etisk godkjenning.

Kilder

• World Health Organization, Classification of Digital Health Interventions v1.0
• World Health Organization, "Monitoring and Evaluating Digital Health Interventions: A practical guide to conducting research and assessment"
• World Health Organization, ITU og partnere, mHealth Assessment and Planning for Scale (MAPS) Toolkit
• World Health Organization, "WHO guideline: recommendations on digital interventions for health system strengthening"

Se også: digital tilgangsrate og digital kompetanserate, de to metrikkene i denne boken som er mest direkte tilpasset likhetsdimensjonen WHOs veiledning behandler som et portvaktshensyn.